Tarotkort

Man vet ikke helt sikkert hvor tarotkortene kommer fra, eller hvor gamle de er. Allikevel finnes det mange kvalifiserte teorier om dette, og vi skal se nærmere på noen av dem her.

Noen mener egyptisk fra egyptiske ordet Ta-rosh = den kongelige vei. En annen egyptisk variant er forvanskning av navnet Thoth (de gamle egypteres gud for magi og visdom).

Tarot er et anagram av det latinske ordet Rota som betyr hjul (livets hjul fra fødsel til død).

Hebraisk etter ordet Torah = Loven (forbundet med det mystiske systemet Kabbalah).

Kabbalah startet opprinnelig i Spania. Kan stamme fra det ungarsk-sigøynerske ordet Tar, som betyr spillkort som igjen stammer fra Sanskrit-ordet Taru. Denne teorien støttes også av det old-engelske ordet for egypter som var en forkortelse Gipsy.

Allment akseptert blant forskere at de tidligste spillkortene vi kjenner til oppsto i Kina og Korea - 1000 tallet. Kortenes design har tilsynelatende vært basert på papirpenger som ble utviklet under T`ang dynastiet 618- 908 e.Kr. En kinesisk ordbok Ching tze tung ble spillkort oppfunnet i år 1120 e.Kr. for å underholde keiserens konkubiner.

Noen mener tarotkortene stammer fra India, etter den firearmede Hindu-guddom Ardhanarishvara, en androgyn skikkelse som kombinerer høyre siden av guden Shiva med venstre halvdel av hans hustru Parvati. Avbildet med et beger, et septer, et sverd og en ring (samme symboler som i Den lille arkana).

Apeguden Hamman sees også til tider med de samme emblemer som i høy grad ligner emblemene for Den lille arkanas 4 serier, Begre, Staver, Sverd og Mynter (Pentakler). Det er ingen tegn som tyder på hvor gamle disse symbolene er.

Kommer fra Arabia og har sammenheng med Alkymi. Ordet Alkymi er opprinnelig arabisk og betyr kunsten fra Khem (Khem er den arabiske betegnelsen for Egypt). Teorien om at tarotkortene opprinnelig kommer fra Egypt, er den eldste, og okkultistene på 1700 tallet i Europa som hadde gjenoppdaget tarot, gjorde alt for å styrke denne teorien.

Men igjen tilbake til India, kan det hende at Den lille arkana 4 serier hentyder til hinduismens 4 kaster: Begre for prester / Brahminer, sverd for krigere / Kshatriyas, mynter for kjøpmenn og håndverkere / Vaisyas og staver for bønder/ Sudras.

Både de kinesiske og indiske teorier for tarotkortenes opprinnelse er utførlige, men når man sammenlikner kortene, finner man ikke svært mange felles symbolikk, og spesielt ikke når det gjelder Den store arkana. De likheter som finnes er alle begrenset til Den lille arkanas 56 kort.

Den generelle atmosfæren i Europa på 1300 tallet, gjorde det vanskelig for tarot og annet som ble sett på som kjetteri.

Storarkanakortet - XVI Tårnet

Tarotkortenes opprinnelse er som sagt et mysterium. Det man vet med sikkerhet er at kortene ble brukt som et populært kortspill i Italia i det femtende århundre. Vakre kortstokker ble laget på oppdrag fra rikfolk, og noen av dem har overlevd frem til våre dager Visconti-Sforza kortene, utformet i 1450 eller like etter, er en av de tidligste og mest komplette.

Senere i det attende og nittende århundre ble kortene oppdaget av en rekke innflytelsesrike okkulte lærde. Disse herrene ble fascinert av tarot og innså at bildene på kortene var mektigere enn det de hadde behøvd å være i et enkelt spill. De avslørte (eller oppfant!) tarotens «sanne» historie ved å forbinde kortene til egyptiske mysterier, hermetisk filosofi, kabbala, alkymi, og andre mystikksystemer. Dette fortsatte inn i starten av det tjuende århundre da tarot ble innlemmet i flere hemmelige samfunn, inkludert Golden Dawn-ordenen.

Selv om tarot har røtter i den okkulte bevegelsen, har interessen for kortene blitt utvidet til å omfatte mange retninger i løpet av de siste tiårene. Det har blitt skapt nye tarotstokker med for eksempel indianere, urter, mytologi og Japan som tema. Tarot som visdomsbok og kort over bevisstheten.

Tarot er et visuelt kort over bevisstheten og et symbolsystem som gir innsikt i hver enkeltes profesjonelle bidrag, personlige bevegelser og grunner og åndelig utvikling. Som kort over bevisstheten representerer tarot en fasett av en samlet livsopplevelse som integrerer "den daglige praktiske verden" med ethvert menneskes åndelige vekst og utvikling. Tarot avspeiler den grunnleggende mulighet vi hver især har for å se på livet som en prosess ved "å vandre den mystiske vei med praktiske føtter."

Tarot fungerer primært via bevissthetens symbolske, non-rasjonelle aspekter, den samme tilstand som drømmene kommer fra. Tarotfortolkningens kvalitet og nøyaktighet avhenger ene og alene av spørrerens egne evner fordi den kun er en avspeiling av den spørrenes bevissthetsfokus eller nivå. Tarot er en fremragende lærer fordi brukeren stadig oppnår høyere og mer utvidet bevissthet. Kortene avspeiler denne utvidelsen og viser seg på en unik måte for et hvert menneske og gir aldri brukeren mer enn det er i stand til å ta imot. Ingen vet eksakt hvor tarotkortene kommer fra. Metafysiske lærere henviser ofte til de gamle egyptere og den hermetiske skole som kortenes opphav, men de foreløpig tidligst kjente tarotsett er enten den egyptiske eller europeiske.

Alle tarotstokker (ikke andre visdoms eller filosofiske kort) består av fire serier med 14 kort i hver; fra ess til ti, en konge, dronning, prins (ridder) og prinsesse (knekt) i hver serie og danner til sammen Den lille arkana. Den store arkana har 22 kort med ulike arketypiske bilder og symbolikk og er nummerert med romertall fra 0 til XXI. Den store arkana åpenbarer livsprinsipper, universelle lover eller kollektive opplevelser som er felles for hele menneskeheten. Tarot kan sidestilles med Østens I Ching - "Forandringens bok", og er således å betrakte som den vestlige kulturs "forandringens bok". I Ching - heksagrammene beskriver forandring i litterære og naturlige metaforer, mens tarot er en visuell gjengivelse av både de indre og ytre forandringer som det er mulig for individet å gjennomleve.

Tarot er også symbolsk atferd eller en visjon bevisst utført. De som deltar føler at de utfører en handling som har symbolsk betydning, og de søker bevisst å transformere denne handlingen til et aktivt og dynamisk symbol som representeres ved det tarotsymbol som tilbakereflekteres til dem. Den dermed tilskrevne mening avspeiler så en bevegelse som er i stand til å se et hvilket som helst symbol til å bygge bro til en indre verden, eller bringe den frem på en synlig og fysisk form. Uten å tenke over det i psykologiske vendinger har gamle og primitive kulturer alltid instinktivt at ritualer og symboler hadde en sann funksjon i deres psykiske liv. De forsto symboler og ritualer som et sett formelle handlinger og visuelle fenomener som brakte dem i umiddelbar kontakt med gudene. Symboler tjente mange formål: De satte dem i stand til å vise de store makter respekt og ærbødighet, og de gjorde det mulig for dem å røre ved kraften. Denne kraften verken overveldet eller besatte dem fordi utvekslingen var innebygget i symbolenes og ritualenes trygge rammer. Symboler satte mennesker i stand til å gjenvinne det språk som vi kan nærme oss sjelen med og som avspeiles til oss i drømmer og i kontemplative tilstander (meditasjon m.m.)

Tarotkortene avslører psykologisk sett forskjellige visuelle gjengivelser av indre tilstander. For eksempel: At de fire serier som er representert i tarotstokken, er det spesielt sverdserien som avspeiler og henviser til hva det er som skal skje i forbindelse med mentale overbevisninger, ideer og tanker og deres kvaliteter å gjøre.

Sverdkortene er bilder av våre tanker, begerkortene representerer de emosjonelle og psykologiske faktorer som omfatter hvordan vi reagerer og responderer, samt følelsene våre. Alle begrene viser forskjellige former for kjærlighet og andre emosjonelle tilstander, som strekker seg fra lykke og tilfredshet til skuffelse, sinne og frykt. Stavene representerer kvaliteter som visjon, innsikt, persepsjon, energi, vitalitet og spontanitet. Myntene eller pentagrammene som disse kortene kan hete i enkelte tarotstokker, representerer den ytre virkeligheten eller evnen til å manifestere det vi ønsker i den ytre verden innenfor områder som sunnhet, arbeid, økonomi, kreativitet og relasjoner å gjøre. Likesom spirituell og psykologisk informasjon blir åpenbart for oss i drømmer eller i kontemplative tilstander, fungerer tarot også som et speil for våre ytre opplevelser og indre psykologiske tilstander. Når vi bruker tarot og betrakter dem fra et humanistisk og psykologisk perspektiv, kan dens symboler lære oss svært mye om vår egen psyko-mytologi. En stor del av den psykologiske verden har med psykopatologi å gjøre, eller det å søke etter det som trengs til for å bli bedre eller helt frisk. DSM III og IV som er den amerikanske psykiaterforeningens diagnoseverktøy og et motstykke eller supplement til ICD-10 som er Verdens helseorganisasjons diagnoseverktøy. Begge verktøyene benyttes til å hjelpe terapeutene som skal diagnostisere folks psykopatologi. Det finnes på nåværende tidspunkt ingen psykologisk manual som beskriver en "frisk" tilstand. Kanskje kan tarot brukes som visuelle kort over såvel velbefinnende som patologi. Tarot kan brukes både av terapeuter og av individet selv til å finne sin egen psykomytologi. Ifølge psykomytologien består den menneskelige psyke av to komponenter: Logos og Eros. Logos er psykens iboende visdom; Eros er psykens iboende kjærlighetsnatur og mythos eller mytologien som er forbundet med livets iboende formål, livsmyten. Tarot er i stand til, for oss, og åpenbare individuelt, kollektivt og terapeutisk, kvaliteten av våre aktuelle Logos og Eros, og hvordan vi bruker begge til å aktualisere våre egne livsformål eller mythos. Grunnleggende sett er tarot et psykomytologisk redskap som kan brukes til å åpenbare og anerkjenne de iboende gaver og talenter som er representert i psyken, samt til å åpenbare, via utfordringssymbolene, den personlige psykopatologi.

Under psykopatologien hører også de nevrotiske tilstander til, de menneskelige trekk som vi også betrakter som karakterdefekter, deler av den menneskelige natur som ikke kommer til uttrykk, eller det C.G. Jung ville ha kalt "skyggen". I tarotkortene er det kun 13 av de 78 kortene som betraktes som skygge- psykopatologiske eller nevrotiske tilstander. Dermed kan tarotens iboende verdi, hvis den blir brukt i en terapeutisk sammenheng, fungere som et motstykke til DSM IV, hvor DSM IV er en psykopatologisk diagnostisk håndbok som definerer forskjellige kategorier av dysfunksjonell atferd, mens tarot derimot kunne brukes som en psykomytologisk håndbok. Tarot virker som en støttende diagnostisk mekanisme som setter folk i stand til å erkjenne sin egen indre visdom, Logos, samt deres kjærlighetsnatur Eros. Tarot viser hvordan både Eros og Logos fungerer i forbindelse med livets formål, mythos, og hvordan deres grunnleggende natur åpenbares i mangfoldige positive symboler. Tarot gjenspeiler individets grunnleggende sunnhet og godtbefinnende, og minner oss om at kortenes 13 utfordringer eller skyggeaspekter blir gått imot av de andre 65 kjærlighets (Eros) og visdomstilstander (Logos). Bruken av tarot som psykologisk og mytisk avbildning av en selv underbygges av Novalis gamle ord: "sjelens sete er der hvor den ytre og indre verden møtes". Når et individ velger et tarotsymbol, representerer dette kortet et ytre speil for en indre prosess, og i det øyeblikket kunne man si at sjelen eller den menneskelige psykes sete åpenbares i forbindelsen mellom tarot som ytre bilde og dets synkronistiske opptreden som speil av en indre prosess. Bruken av tarot som ytre speil for ytre og indre prosesser er i overensstemmelse med mytologiens grunnleggende funksjoner, eller de essensielle tjenester mytologien yter den menneskelige vekst og utvikling, samt som ressurs for selvforståelse og selverkjennelse. I sin bok "The Inner Reaches of Outer Space; Metaphor as Myth and Religion" uttaler Joseph Campbell at ... en mytologis første og mest essensielle tjeneste består i å åpne intellektet og hjerte til alt livs totale under. Og den andre tjenesten er kosmologisk som består i å gjengi universet og naturen i dens helhet, både som intellektet kjenner den og som øyet ser den. De symboler som sees på hvert enkelt tarotkort, fungerer således som redskaper som kan åpne intellektet og hjertet til alt det underfulle som skjer med individet, innvendig som utvendig i det aktuelle tidspunktet.

Tarot er også en slags symbolsk matrix hvor symboler på samme tid åpenbarer og tilslører en gjengivelse av det ytre univers og vårt eget indre vesen. Dette demonstreres ytterligere ved den omstendighet at for alle ytre vitenskapelige disipliner vi råder over, finnes det også en tilsvarende indre. Hvis man f.eks. kjenner er dratt mot den ytre disiplinen astronomi, finnes det en tilsvarende indre disiplin i f.eks. astrologien. Hvis en person studerer fysikk, er den tilsvarende indre esoteriske disiplin alkymi. Hvis man studerer matematikk i den ytre verden, er denne vitenskapens indre ekvivalent numerologi, og hvis man i den ytre verden beskjeftiger seg med naturvitenskap, kan dette sammenlignes med det indre studie av symboler. Kanskje består de kvalitative disipliner funksjon i å reflektere og utforske affirmasjoner, negasjonens og begrensingenes prinsipper. Og kanskje er meningen med de kvantitative disipliner at de skal støtte enhetens, mangfoldighetens og universets prinsipper. Myter og symboler viser oss, gjennom vår egen erkjennelse, at deres meninger, våre egne enhets, mangfoldighets og universialitetstilstander, og virker samtidig bekreftende, benektende eller begrensende, alt etter som den mening vi selv tillegger dem, eller den følelse av gjenkjennelse som oppleves i det pågående og aktuelle øyeblikket. (Campbell, 1986)

De mytiske skikkelsene i tarot avspeiler universelle prinsipper og prosesser som et hvert menneske, uansett kulturelle eller familiære programmeringer, kommer til å oppleve på ulike tidspunkter i livet og på forskjellige områder av dette. Det er derfor det er så viktig og ikke bare se på tarot som et psykologisk og mytologisk speil og redskap, men også betrakte taroten fra et tverrkulturelt synspunkt, hvor vi i særdeleshet i Thoth-settet kan se hvordan et universelt prinsipp eller en universell prosess kan anta en annen skikkelse i Orienten enn i Vesten, men allikevel være det samme prinsipp som fungerer i mange ulike sammenhenger. Hvis vi studerer tarotlitteraturen ser vi tydelig at mange fortolkninger av tarotsymbolene har skjedd gjennom én bestemt forfatters briller. Det er her viktig å minne om at tarotsymboler er et universelt språk som bygger bro mellom den usynlige og synlige verden for alle mennesker. Innenfor disse symbolske strukturer finnes det mytiske skikkelser som åpenbarer iboende psykologiske prosesser av universell art. C.G. Jung omtalte disse som det kollektivt ubevisstes arketyper. Tarotstokker, f.eks. Thoth stokken som jeg kjenner best til, åpenbarer de universelle prinsipper som oppleves tverrkulturelt, fordi disse kan oppleves fra et vestlig, orientalsk, egyptisk, gresk og middelaldersk måte. Når man arbeider med tarot ut fra et tverrkulturelt perspektiv, kan man se hvordan universelle prinsipper, symboler og myter er ytre gjengivelser av en dyp indre psyko-mytologi som virker uavhengig i hele menneskeheten.