Simon Magus

Simon Magus, eller Simon magikeren, er en bibelsk karakter og en samaritansk religiøs leder, som er nevnt i Apostlenes Gjerninger 8:9-24. Han levde rundt det første og andre århundret e.Kr. og var en magiker og mirakelarbeider. Simon ble født i den antikke landsbyen kalt Gitta eller Gitton i Samaria, som historisk og i bibelsk forstand, er relatert til den sentrale delen av Israel, med grenser til Judea i sør, og Galilea i nord. Simons navn, ble kjent, og folket kalte ham «Magus» pga. hans magiske evner og kunster, men også for hans lære, hvor han bl.a. kunngjorde seg selv som, «Guds store kraft». Dermed vant han mange følgere.

Simon blir også ofte betraktet som, grunnleggeren av gnostisismen. Simon Magus ønsket å få makten til å utføre mirakler av apostlene. Andre kilder, portretter ham som, den individuelt ansvarlige for den eklektiske sammensmeltningen av stoismen og gnostisismen, kjent som «den store uttalelsen». Han pleide en del ganger å, utføre svart magi, og overrasket og forbløffet folket i Samaria når han hevdet at, han var noe ekstraordinært. Allikevel, var det mange tidlige kristne som ikke stolte på magikeren Simon Magus. han ble også ansett for, å være en representant for Satan, som hadde kommet til Jorden for å villede og endre den sanne troen. St. Cyril av Jerusalem, en teolog fra den tidlige kirken, skrev at Simon var den «første ondskapens drage, som ble kastet til helvete. For andre samtidige høytstående medlemmer av geistligheten, var han symbolet på urolighet, synd, usannhet og løgn, og den, hvor all kjetteri stammet fra.

Likevel, som mange av hans medborgere, ble Simon døpt, som visste enhet med samfunnsfellesskapet av troene, hengivne til Jesus Kristus. Hans forsøk på å vise sin sanne indre dedikasjon til troen på Kristus feilet, fordi han aldri følte en slik forpliktelse, men kun hadde sine egne selvopptatte og egoistiske årsaker, til å la seg døpe. Han håpet på, å oppnå enda større magiske krefter, og dermed øke sin innflytelse i samfunnet. Alt han ønsket, var å få muligheten, til å utføre mirakler for penger. Han tilbydde også apostlene Peter og Paulus, de samme pengene, og ønsket fra dem at, de skulle innvilge ham, den nødvendige magiske kraften til, å skape mirakuløse manifestasjoner. 

Apostlene advarte Simon Magus om hans handlingers ondskap, og avviste ham. Deretter forlot Simon Magus kristendommen, og skapte i stedet en «Simonittisk» sekt, dedikert til mesteren ved å tilbe ham som en guddommelighet, og han spilte virkelig en religiøs rolle. Hans mystiske konsept, ble i noen grupper, populært, og hans troende anså ham som Gud (Far) i en menneskelig skikkelse. han ble til og med noen ganger, tilbedt som den greske guden Zevs inkarnasjon. Simon mottok etterhvert, flere og flere trofaste tilhengere, og som også reiste en statue av ham, oppreist i oldtidens Roma. Hans ektefelle Helen, ble ansett for å være en jordisk manifestasjon av den greske gudinnen Athena. Simons skrifter, sirkulerte under navnet «Den store kunngjøringen», og nesten all overlevende vitnesbyrd om livet og synspunkter og ideer av Simon Magus, er inkludert i antikkens kristne skrifter. Hans doktrine, har lenge vært gjenstand for polemikk.

Det er utfordrende å presentere et nøyaktig bilde av denne kontroversielle religiøse personen, fordi han ofte blir beskrevet svært forskjellig. Den tradisjonelle hovedstrøms kristne tradisjon, skal ha det til at, det fant sted en bemerkelsesverdig magisk duell, mellom Simon Magus, og Sankt Peter i Forum i Roma, et sted mellom 41 og 54 under keiser Claudius` regjeringstid. 

Simon Magus ble herliggjort av hans tilhengere, som var fascinerte over hans mirakel-arbeid. Det er imidlertid aldri, blitt funnet noen arkeologisk, som verifiserer denne påstanden. Et sagn sier at, Simon falt i døden i Forum Romanum, når han skulle forsøke å demonstrere hans evner til å kunne fly, for igjen å imponere folkemassene. Han var kjent for å kunne levitere og fly, etter eget ønske. Til og begynne med, ved å bruk av sine magiske opptredener, forsøkte Simon å fake død og gjenoppstandelse i nærvær av, den 5. romerske keiser Nero (54-68 e.Kr.), hans stesønn og arving av keiser Claudius. På denne måten, ønsket keiseren å tydelig latterliggjøre den kristne doktrinen. Til sist, ønsket han å presentere himmelfarten, og når han da forsøkte å fly, falt selvsagt Simon Magus til sin død.