Gåten Maria Magdalena

24/11/2023

Hvem var egentlig denne kvinnen? En tidligere prostituert, «frikjent» av Jesus. Yndlingssøsteren til Lasarus. Eller rett og slett Kristi hustru? På Jesu tid, var en ugift jøde, en sjeldenhet. 

Maria Magdalena som ble kalt «synderinnen» og «skjøgen», den som Jesus ifølge evangeliene frelste og salvet, hun som fulgte Maria på Golgata for å bistå ved korsfestelsen. Og hun som fant Jesu grav åpen og tom. 

Maria er ikke en biperson i livet til Jesus. Etter den Maria som er Jesus mor, er hun den mest betydningsfulle i skriftene. Men hvem var hun egentlig? Hva forteller evangeliene oss, og hva forteller de ikke? I forbindelse med revisjonen av evangeliene, som ble påbegynt av Paulus og avsluttet ved kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr. gjennomgikk denne Maria-skikkelsen store forvandlinger, og ble tilpasset det bildet som kirken godkjente at evangeliene kunne gi, av Kristus.

Synderinnen, vasker føttene til Jesus

Maria fra Magdala, nevnes første gang i evangeliet etter Lukas. Jesus er ute til middag hos en fariseer. En person som Lukas omtaler som «en kvinne som levde et syndefullt liv», kommer inn i rommet. Hun har med seg aromatisk olje som hun vasker Messias` føtter med. Lukas legger til, at det fra denne kvinnen var «satt fri, sju onde ånder». Under måltidet hos fariseeren, oppsto en harme som følge av kvinnens gest. Til sist, måtte Jesus forsvare henne og ta henne med seg. Hun ble én av «de tre Mariaer». Jesu fromme kvinner. De kanoniske evangeliene er ikke helt samstemte i definisjonen av «de tre Mariaer». De blir aldri nevnt én  etter én ved navn. Derfor mener noen, at selve navnet ´Maria´ (Myriam) er en tittel, snarere enn et egennavn i Filips apokryfe evangelium, står det imidlertid klart uttrykt, at «de tre Mariaer» er, moren, søsteren og hustruen til Jesus.

Var så Jesus gift, eller var han det ikke? Hvilken rolle spilte Maria Magdalena, eller Maria fra  Magdala i livet hans? Var hun en disippel? En frelst synderinne? Eller ektefellen? Vi leser jo at  Jesus fødes, lever og dør som praktiserende jøde. Ofte kalte disiplene skinke «Rabbi», en  læremester i betydningen «religiøs autoritet». Dette fremga også av, de synoptiske evangeliene. Men dette tilnavnet kunne ikke brukes om en ugift person, rabbiene måtte ha hustruer!

Filipsevangeliet, kalt det femte evangelium, er et gnostisk evangelium som kom frem i lyset, først i forrige århundre. Her sier Filip ord for ord «Kristi ektefelle er Maria Magdalena. Herren elsker Maria mer enn alle de andre disiplene, og han kysset henne ofte på munnen. Da sa de andre disiplene: «Hvorfor elsker du henne, mer enn alle oss?» Og Herren svarte: «Hvorfor elsket jeg ikke alle dere, som jeg elsker dere?» 

Den hellige Gral, settes i land i Frankrike

Selvsagt kommer man i tanker om en hypotese som forfatteren Dan Brown fremsetter boken Da Vinci koden ; Maria Magdalena er Jesu hustru. Hun er gravid, og klarer å flykte fra Galilea. Hun havner i Frankrike, der hun føder Frelserens sønn . Fra ham utgår en kongelig slekt (Merovingerne), som den dag i dag, kan påberope seg, å være direkte etterkommere av Kristus. Denne eventyrlige hypotesen, som lanseres med større detaljrikdom i «Den fantastiske virkelighet» av Pauwels og Bergier, skal være styrket av den egentlige betydningen av «Saint Graal» (Hellig Gral). Både for Dan Brown, og særlig for historikerne Pauwels og Bergier, betyr dette uttrykket «Sang Real», dvs. Kongelig blod. Med andre ord: Den mytiske hellige gral, er ikke kalken som Kristus helte vin fra under Det siste måltidet, men derimot bokstavelig talt, hans eget blod, dvs. hans slekt.

For bedre å kunne forstå hvem Magdalena var, må vi støtte oss på forestillingen om oppvekkingen av Lasarus, et av de mest spektakulære miraklene fra evangeliene.

«En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve, og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud på Jesus og sa: `Herre, han som du er så glad i, er syk`» Lasarus var altså ikke bare en venn av Jesus; han var «han som Herren er så glad i» Dette kan bety, at Lasarus, til tross for, at han ikke nevnes blant de tolv apostlene, var én av Kristi disipler. Han var en yndlingsdisippel, kanskje fordi han var broren til hustruen Magdalena, og dermed hans svoger? Vi husker scenen hvor Magdalena – ledsaget av mennenes krenkende ord – smører inn Herrens føtter, vasker dem og tørker dem med håret sitt. For i denne scenen ser vi igjen ett av gjennomgangstemaene i evangeliene; salvelsen av Kristus, som er den salvede. Salvelsen stadfester noe høytidelig, og Magdalenas gest, skal ikke tolkes kun som en ydmyk handling i respekt for Jesus. Alt tyder på, at salvelsen er et messiansk ritual for anerkjennelse av Kristus. Og enda viktigere blir en slik gest, om den kommer fra hustruen. 


Betania, Kristi tilfluktssted

Magdalena er Lasarus` søster. Lasarus er Jesu disippel, «elsket av Jesus», og Betania er et sentralt sted for Jesus` seirende vendepunkt. Om natten sover han sammen med apostlene i Betania. Om dagen, kommer han til Jerusalem. Og Lasarus` oppvekkelse er et lagt til et strategisk sted hvor en stor folkemengde får vite om den mirakuløse begivenheten. Dermed vokser Messias`  anseelse. 

Magdala, Israel
Magdala, Israel
Bryllupet i Kana (kilde: Moss Frikirke)
Bryllupet i Kana (kilde: Moss Frikirke)
Jomfru Maria
Jomfru Maria
Vann-til-vin mirakelet ved bryllupet i Kana
Vann-til-vin mirakelet ved bryllupet i Kana
Nattverden, av Leonardo da Vinci
Nattverden, av Leonardo da Vinci

Kan virkelig Jesus ha giftet seg med Maria Magdalena, og fått barn med henne?

Det er ikke bare Dan Brown, som er overbevisst om dette. 

Kanadieren Barrie Wilson, som underviser i religionsstudier, og forfatteren Simcha Jacobovici, skal være i besittelse av en "skatt". Det dreier seg om et 1500 år gammelt oldtidsmanusskript på arameisk. "Ecclesiastical History of Zacharias Rhetor" I teksten skal det finnes et endelig bevis på, at Jesus faktisk VAR gift, og at jomfru Maria, egentlig var Maria Magdalena. Jesus`  venninne - ikke mor. Alt dette er gjengitt i boken "The lost Gospel" (det tapte evangelium), som har utløst en voldsom debatt. Kirken har stemplet "det tapte evangelium", som uekte. Ifølge kirken, skal også "Evangeliet om Jesu hustru", som er skrevet på koptisk, og som ble presentert i 2012, være uekte. Der er det et fragment på 4 x 8 cm. hvor Jesus kaller Maria HUSTRU. Videre finnes en beretning som gjør skikkelsen Maria Magdalena, er Maria fra Betania, enda mer fengslene; nemlig bryllupet i Kana. Denne hendelsen, er en viktig del av evangeliene. "Den tredje dagen var det et bryllup i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: ` de har ikke mer vin`  ` Kvinne, hva vil du meg?`  sa Jesus. ` Min time er ennå ikke kommet`  Men moren hans sa til tjenerne: ` Det han sier til dere, skal dere gjøre`  Det sto seks vannkar av stein i huset, slike som brukes i jødenes renselsesskikker... ` Fyll karene med vann`  sa Jesus til tjenerne`  DE fylte dem til randen. ` Øs nå opp og bær det til kjøgemesteren`  sa han. Det gjorde de. Kjøgemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Kjøgemesteren ropte da på brudgommen og sa: ` Alle andre setter først frem den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå". Denne passasjen byr på tre ulike forklaringer:
  1. Den som er fremhevet i de synoptiske evangeliene. Her skjer Jesu første mirakel. Dette ble utført mot hans vilje, idet han sier til moren: "Min time er ennå ikke kommet".
  2. Den som utdypes i den gnostiske - altså esoteriske evangeliene. Her legges en sterk symbolsk verdi i uttrykket "god vin". Hele episoden skal være symbolsk; det er Jesus selv, som er "den gode vinen", som settes på menneskenes bord.
  3. En tredje lesning av teksten, baserer seg på sunn fornuft. Jesus og Maria (moren) er invitert i bryllupet. De er gjester, som de andre. Hvilken rett har Maria til "å stikke nesen sin i" vertskapets forråd? Hvilken rett har hun til å henvende seg til tjenerne for å få dem til å gjøre det Jesus sier? Og hvorfor utfører tjenerne - trofast- det Jesus ber dem om, i stedet for å spørre sin rettmessige herre til råds?

Det finnes kanskje et svar. Hva om bryllupet i Kana, faktisk var Jesu eget bryllup? Da går Kristus og hans mor fra å være gjester, til å bli husets herrer, noe som også legitimerer, at de bekymrer seg for vinen, og gir ordre til tjenerne. 

Også nå det gjelder Magdalena-skikkelsen og hennes spesielle forhold til Jesus, er evangeliene til liten hjelp. Er det virkelig hun som er disippelen med kvinnelige trekk? Er hun kvinnen som er avbildet ved siden av sin læremester på fresken Nettverdenen, av Leonardo da Vinci? Er det virkelig Maria Magdalena, som er Jesu "yndlingsdisippel", den som vokter over befalingene, og over Jesu hemmeligheter? 

Create your website for free! This website was made with Webnode. Create your own for free today! Get started