Greve de Saint-Germain
Greven av Saint-Germain eller Joseph de Saint-Germain (ukjent fødselsdato, kanskje ca, 1710 eller 28. mai 1696, død 27. februar 1784 i Eckernförde i hertugdømmet Slesvig) var en sagnomsust og gåtefull fransk eventyrer, bedrager, alkymist, okkultist, musiker og komponist av ukjent herkomst. Han skal selv ha vært opphav til flere av mytedannelsene.
Noen har gjettet at greven av Saint-Germain var uekte sønn av den transilvanske fyrste og opprørsleder Ferenc Rákóczi 2.av Siebenbürgen, men det har også vært foreslått at han var en uekte sønn av Maria Anna av Neuburg, enke etter Karl II av Spania, eller at han stammet fra en ukjent (muligens jødisk, muligens kongelig) familie i Portugal.
I Paris, London og St Petersburg utgav han seg for å være greve av Saint-Germain, men i starten kalte han seg «markien av Montferrat», i Venezia «greven av Bellamare», i Pisa «ridder Schöning», i Genova som «grev Soltykoff» (og dermed i slekt med Oda Krohg), i Schwabach som «grev Ragoczy». Ettersom han snakket russisk, ble han tatt for å være sønn av en rik kjøpmann i Moskva, mens andre mente han var sønn av en spansk jesuitt som het Aymar, eller at han kom fra San Germano, hvorav navnet St. Germain. Han snakket flytende italiensk, likeså fransk, men hans fransk skal ha hatt en svak italiensk aksent. Da Casanova besøkte ham i Tournay i Belgia i 1763, var greven kledd i armensk drakt og gikk med skjegg.
François-Marie Arouet (Voltaire)
Voltaire kalte ham spottende «en mann som aldri dør og vet alt». I et brev nevner Horace Walpole at St. Germain oppholdt seg i London rundt 1743 og ble arrestert som jakobittisk spion, men løslatt. Walpole skriver at greven vakte oppsikt ved å opplyse at han ikke brukte sitt riktige navn, og at han aldri hadde hatt med en kvinne å gjøre. «Han synger og spiller fiolin helt vidunderlig, komponerer, virker sprø og ikke helt riktig. Han kalles italiener, spanjol, polakk; det sies at han giftet seg til en stor formue i Mexico og stakk av med juvelene hennes til Konstantinopel; at han er prest, fiolinist, en stor adelsmann. Prinsen av Wales nærer en umettelig nysgjerrighet på ham, men forgjeves.» I 1745 rapporterte den franske charge d'affaires i London at St. Germain «snakker en rekke språk, fransk, engelsk, tysk, italiensk osv., er en dyktig musiker og spiller en rekke instrumenter, sies å være sicilianer og meget formuende. Det som vekker mistanke her, er at han har mottatt store pengebeløp og betalt alle regninger så raskt at det aldri har vært nødvendig med purringer.» Greven ble derfor holdt under observasjon av en statstjenestemann som imidlertid ikke fant noen papirer eller annet i boligen hans som kunne tolkes som bevis mot ham; han ble også avhørt av secretary of state uten at noe galt kom for en dag, men nektet fortsatt å oppgi sitt virkelig navn, tittel eller yrke, bortsett fra til kongen selv.
Takket være sitt utseende, sin språkmektighet og mange talenter lyktes han i å skaffe seg adgang til høye kretser, slik som det franske hoffet i Versailles der han dukket opp rundt 1748, og vant stor innflytelse. Kong Ludvig sendte ham utenlands i hemmelige ærender på Frankrikes vegne, men greven gikk for langt da han blandet seg i en disputt mellom Østerrike og Frankrike, og ble utvist fra Frankrike i juni 1760 av utenriksminister Étienne-François de Choiseul. St. Germain skal deretter ha bodd i London i 1-2 år, men i 1762 var han i St. Petersburg hvor han skal ha spilt en viktig rolle i sammensvergelsen der tsar Peter 3. ble myrdet, og Katharina den store overtok den russiske trone.
Han har vært en dyktig kjemiker, siden han fremstilte farger av hittil ukjent skjønnhet. Trolig har han kommet over hemmeligheten ved anilinfarger som ellers først ble oppdaget eter hans død. Han brukte disse til å farge tekstiler og skinn.
St. Germain skal ha gjort seg kjent som en habil og produktiv komponist. Casanova skrev i En tenkers monolog: «St. Germain, som nylig døde i Slesvig, var ingen annen enn fiolinisten Catalani.» Han var inne på noe, men det riktige var at St. Germain var den italienske fiolinist og komponist Giovannini som ikke var særlig kjent, og dermed skjedde det en forveksling.
Gottorp slott i Slesvig, Schleswig Holstein, Tyskland.